Snus og røyking i Norge

Snus og røyking i Norge - Helseeffekter

De fleste menneskene i verden vet ikke at nikotin og tobakk i seg selv, ikke er det som forårsaker sykdom, lidelse og død. Det meste handler om at de fleste gassene dannes når en sigarett antennes og inhaleres. Kort sagt: Røyking dreper. Snus gjør ikke det. Derfor handler det om hvordan tobakken konsumeres.

I dag finnes det ca. 1,2 milliarder mennesker, som røyker daglig i verden. Røyking av sigaretter, forårsaker en tidlig død for omlag 7 millioner mennesker årlig. Dette er en stor kostnad for samfunnet, på ufattelige 1100 milliarder dollar, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) rapport i 2017. I Sverige, til tross for den svært lave andelen av røykere, forårsaker røykeskadesykdommer til død på ca. 12 000 svensker per år, til en samfunnskostnad på om lag 30,5 milliarder svenske kroner i henhold til den svenske statlige «socialstyrelsen» og «cancerfonden» (2017).

Andelen mannlige dagligrøykere i Sverige, er den laveste i EU, og hele den tradisjonelle industrialiserte verden, og ifølge EUs Eurobarometer-undersøkelsen, kun 5 % i 2017, mens EU-gjennomsnittet var på 26 %. Sverige har også den laveste tobakksrelaterte dødeligheten i EU. Hovedårsaken til dette er at svenskene bruker snus i langt større grad enn sigaretter.

I Sverige snuser nesten hver fjerde mann, og hver tjuende kvinne. Ny statistikk fra Norges Statistiske sentralbyrå (2018), viser at røyking, særlig blant yngre mennesker, har falt dramatisk de siste årene, mens bruken av snus har økt. Andelen røykere blant 16-24 år gamle kvinner har falt fra 17 % i 2008 til 1 % i 2017, se diagram, en nedgang på 94 %.

I en studie publisert i journalen Tobacco Reporter 2017, konstaterte man med uvitenhet innen kunnskapen om hva som er mest farlig i forbindelse med røyking. Mindre enn 10 % av respondentene i Storbritannia, svarte at skader fra røyking ikke kommer fra nikotin.

I en undersøkelse gjort av FDA Tobacco (Food and Drug Administration) i USA i 2017, der man stildte spørsmålet: «Tror du at noen røykfrie tobakksprodukter, som for eksempel tyggetobakk og snuff/snus (røykfri tobakk) er mindre farlig enn sigaretter», svarte bare 11 % ja. Det riktige svaret er at all røykfri tobakk er betydelig mindre skadelig enn røyking av sigaretter.

Snus inneholder finmalt pasteurisert tobakk, vann, salt og smaker. Sigaretter inneholder også tobakk, men forskjellen er de ca. 7000 stoffene som sigarettrøyk inneholder og som røykeren trekker inn i lungene. Mange av disse stoffene er svært kreftfremkallende, bortsett fra at røykeren også får tjære. Ved snus vil ingen lunger og andre organer i kroppen bli påvirket, ettersom ingenting tennes på, og innåndes.

Snus og røyking i Norge

I september 2017 ble den største metadata-vitenskapelige studien i verden, «The Global Burden of Disease Study», publisert i den medisinskvitenskaplige tidsskriften; «The Lancet». Studien inneholder data fra 27 års vitenskapelige studier, som inkluderer 174 land. For første gang i undersøkelsens historie, særgranskes de ulike typene av røykfri tobakk. Konklusjonen var at bruken av snus innebærer 0 % økt relativ risiko for samtlige sykdommer, inkludert alle former for kreft, sammenlignet med folk som ikke snuser i det hele tatt. Se sitatet fra undersøkelsen i bildet nedenfor.

Snus og røyking i Norge

Snus er ikke helt ufarlig, og har derfor en 18 års grense for salg, akkurat som alle andre tobakksprodukter. Produktene av svenske snus, er det eldste og mest utforskede alternativet til røyking i verden. «The Royal College of Physicians» i Storbritannia, anslår at Ecigaretter er minst 95 % mindre skadelige enn røyking, mens snus vurderes til å være enda mindre skadelig enn å røyke. Snus bør ikke brukes av gravide, da det er en viss økt risiko for forhøyet blodtrykk, etc. Snus kan også forårsake irritasjon og mindre skade på slimhinnen (nese) og tannkjøttet. En svensk patentgodkjent tilvirkningsmetode synes imidlertid å kunne motvirke disse. Snusskader, groper i munnslimhinnen, er reversible, det vil si at de forsvinner etter noen måneder, hvis personen slutter å snuse. Tannkjøttet kan imidlertid ikke gjenopprettes. Ingen av disse problemene utgjør imidlertid noen risiko for folkehelsen.

I Norge har snus blitt ekstremt populært, og jo mer forbruket av snus har økt, har røyking avtatt deretter. Andelen menn i 2017 som snuser, var 17 %, mens andelen av kvinner var 6 % ifølge Statistiske sentralbyrå i Norge. Andelen røykende kvinner har totalt falt fra 21 % i 2008, til 10 %, en nedgang på 52 %. Andelen røykende menn har redusert fra 21 % til 12 %, en reduksjon på 43 %. Dette er utrolig gode tall for folkehelsen i Norge, og sannsynligvis mangles det motpart i verden.

Det som forskere diskuterer verden rundt i dag, er skademinimering. Det er naivt å tro at alle kan slutte å røyke direkte ved forbud, prisøkninger eller tobakkskontroll. Å bytte fra livstruende røyking til betydelig mindre skadelige alternativer som snus eller E-sigaretter er derfor en fordel for både individ og folkehelsen. Ett av de vanligste argumentene for å opprettholde et forbud mot snus, er at om snusen skulle bli tillatt å selges i andre EU-medlemsstater, vil dermed bli brukt av «ikke-røykere», og dermed bli en såkalt «gateway» til konvensjonell tobakksrøyk.

Karl Erik Lund, leder av tobakksforbudet ved Folkehelseinstituttet, har i en studie sett på norske snusvaner, og resultatene viser at flertallet av snusere er tidligere eller nåværende røykere. I Sverige har Dr. Lars Ramström sammen med flere internasjonale forskere analysert resultatene i svenske folkehelseundersøkelser utført av den svenske «socialstyrelsen», i en periode på ca. 25 år, der det har deltatt ca. 20 000 svenske kvinner og menn hvert år. Resultatene viser at 86-87 % av menn og kvinner som brukte snus daglig, er tidligere røykere som slutte å røyke for godt. Studien viser også at snus ikke er en såkalt «Gateway» til røyking. Tvertimot så har ca. 1/3 av de tidligere røykerne gått over til snus, og videre sluttet med all bruk av nikotinprodukter, dvs. selv med snus.

En sak som mange ofte glemmer, er at nikotingummi, nikotinplaster, nikotinspray etc. i de fleste land kan selges overalt, uten resept. Dette kan også markedsføres i tv og aviser uten problemer, mens markedsføring av snus er helt forbudt. «Problemet» er kanskje at bare noen få prosent klarer å slutte å røyke ved å bruke disse produktene, som i forhold til snus er relativt dyre produkter.

Tabellen nedenfor viser utviklingen av andelen røykere og snusere i Norge de siste årene. Kilde: SSB, Norge.

Snus og røyking i Norge

Det er først og fremst den unge generasjonen i Norge som røyker i mindre grad, men i stedet går over til snus. Diagrammet viser de ulike aldersgruppene. Kilde: SSB, Norge.

Snus og røyking i Norge
Snus og røyking i Norge
Snus og røyking i Norge
Snus og røyking i Norge

Artikkel skrevet av: Bengt Wiberg
Bengt Wiberg er en 60 år gammel MBA og oppfinner av Sting Free Snus, som er en helt ny design av snusporsjonens utforming og egenskaper. Metoden innebærer en beskyttende side på den ene siden av snuseporsjonen i produksjonsprosessen. Dette fører til at snusen ikke stikker / brenner eller irriterer det følsomme tannkjøttet og munnslimhinner. Metoden kan brukes til produksjon av alle eksisterende snus varianter i verden. I fjor ble oppfinnelsen patent godkjent i Sverige, og det er også  søkt om patent i USA og Europa.

I september 2017 vant Sting Free Snus «The Most Exciting Newcomer to Industry» og «Golden Leaf Award» på Global Tobacco and Nicotine Forum i New York City. Den internasjonale juryens begrunnelse for tildelingen var produkt og metode kan bidra til å redusere røyking i verden, da den «sviende opplevelsen forbundet med snus ser ut til å være et hinder for mange som ønsker å  bruke snus, og at oppfinnelsen «kan lett bli ansett som den største snus innovasjon siden oppfinnelsen av snusporsjoner».

Den svifrie beskyttende snusposen har også tiltrukket seg mye nasjonal og internasjonal medieoppmerksomhet i løpet av det siste året, i mange store nasjonal og internasjonale magasiner som Aftonbladet, Tobacco Reporter, Tobacco Journal International, Tobak & Meir, m.fl.

Anslagsvis har 2,5 millioner mennesker lest om oppfinnelsen. Forbrukerne i både Norge og Sverige har etterspurt dette i noen år om disse Sting Free produktene i fysiske butikker. Noe som ville være unikt i svensk forretningshistorie, ettersom produktene ennå ikke er i salg.

Swedish Match har signert en lisensavtale for å produsere Sting Free snusprodukter, men har ikke eksklusive rettigheter, der man forventer at flere produsenter følger etter. AG Snus i Danmark jobber nå med å gjennomføre produksjonen av verdens første Sting Free snus som også beskytter tannkjøttet og munnslimhinnen mot irritasjon, gjennom sin maskinprodusent Hauni Maschinenbau GmbH i Tyskland. Sting Free teknologi fungerer også på såkalt chew bags (tygge poser), nikotin pods (snus uten tobakk) og amerikansk fuktig snus i porsjon etc.

Bengt Wiberg er også advokat for «Tobakksskademinimering», og er en venn med mange av verdens fremste og ledende forskere innen skademinimering. Han er også grunnleggeren av #Euforsnus kampanjen for å fjerne EUs snusforbud. Bengts budskap er tilgjengeliggjøre alle metoder for å tilby røykere en mulighet til å slutte å røyke, selv uten å måtte avstå fra den faktiske nikotinopplevelsen, uansett hva disse produktene er.

Kontakt:
https://stingfreesnus.com/
https://www.facebook.com/stingfreesnus/