Så lang tid tar det før søppelet du kaster i naturen forsvinner

En ølboks kan bli liggende i naturen i 200 år før den brytes ned. Se listen over tiden det tar å bryte ned ulikt avfall nederst i saken.

Det har nettopp vært høstferie i Lillehammer, og denne uka er det Ringsaker sin tur. Det betyr store mengder folk i fjellet – og betydelige spor etter dem som har vært der. I helgen skrev GD om Marika Mellegaard Bové som fant store mengder søppel etterlatt på Neveltoppen.

Da GD besøkte området mandag, var det ikke vanskelig å finne verken ølbokser, plastemballasje, papir, sigarettsneiper eller brukte snusposer.

– En fristelse for dyrene

Fredrik Myhre, som er rådgiver for fiskeri og havmiljø i WWF Verdens naturfond , synes det er utrolig unødvendig å se at plast, ølbokser, og ikke minst sigarettsneiper blir liggende igjen i naturen.

– Vårt forbruk og det vi etterlater oss er dessverre et stort problem. Sigarettsneipene er farlige fordi filteret består av 95 prosent plast. Når de er av passe størrelse og i tillegg lukter litt av tobakk, er det veldig interessant for dyr og fugler i fjellet som tror at dette er mat.

At fugler og dyr tar feil av plast er allerede et kjent problem. Mange arter, og da særlig sjøfugl, blir gjerne funnet med store mengder plast i magen. Det tar normalt mellom 5 og 10 år før en sigarettsneip er brutt ned i småbiter, og derfor er det en stor fare for at dette skjer før den blir borte. Når sneipen er brutt ned, betyr det heller ikke nødvendigvis at plasten er borte. Bitene er ofte bare blitt for små til at vi finner dem igjen i naturen, men de er der som ørsmå nanopartikler. Disse blir værende i næringskjeden og kan skade både mennesker, dyr og fugler som får de ørsmå bitene i seg.

– Snusposer en ny fare

– Når det gjelder snusposer har man ikke like god forskning på alvorlighetsgraden, men snusposene er potensielt spennende for mange dyr og kan dermed utgjøre en fare. Det vil være helt unaturlig å tro at en svelget snuspose ikke påvirker mindre dyr i enda større grad enn det påvirker oss mennesker.

Myhre er oppgitt over at ikke de som bringer med seg søppel ut i naturen, også tar den med seg hjem igjen.

– Har man klart å bære det med seg ut, klarer man også å ta det med seg hjem igjen. Så enkelt er det. Det er ulovlig å forurense i Norge, så man bryter faktisk også loven ved å legge igjen plastavfall eller sigarettsneiper i naturen.

Send inn dine bilder av søppel

Søppel i naturen kan være et stort problem. Nå oppfordrer GD deg til å sende inn bilder dersom du kommer over forsøpling i naturen. Bruk emneknaggen #gdsoppel på Instagram eller last opp ditt bilde direkte.

Har du et tips? Send det gjerne på e-post til GDs journalist på am@gd.no.

– Færre føler at de har ansvaret

– Ofte er det folk som ikke føler de har noe nærhet til naturen som velger å forsøple rundt seg, sier forsker Torvald Tangeland i Forbruksforskingsinstituttet SIFO ved HiOA.

Tangeland har blant annet forsket på endringer i miljøholdninger hos det norske folk.

– Generelt opplever vi at færre føler at de har dette ansvaret og blant de som mener vi må endre oss er det mange som mener dette er myndighetenes ansvar, sier han.

– Folk i alle klasser

Ifølge Tangeland finnes det ikke noen entydige fellestrekk for dem som kaster fra seg søppel ute i naturen.

– Vi finner folk som forsøpler i alle klasser, men kan anta at folk som bruker naturen mye kan være mindre interessert i å ødelegge naturen. Det er fascinerende at folk fortsatt kaster søppel rett fra seg i naturen – ut bilvinduet, i gatene nær et boss-spann eller ute på tur.

Forskningen dreier seg først og fremst om holdninger, men Tangeland kan også si litt om hva som generelt vil kunne påvirke til handling.

– Holdninger har en viss påvirkning på handling, men det som betyr mest er manipulasjon av hva folk gjør. Om man legger til rette for å kaste søppel på et friområde, gjør man det lettere for folk å velge nettopp det. Av en eller annen grunn synes noen det er greit å ta med innpakninger av mat ut, men ikke hjem igjen. Folk optimaliserer for seg selv og man må gi folk alternativer innenfor det handlingsrommet de har.

Så lang tid tar det før søppelet du kaster i naturen brytes ned

Her er noen eskempler på hvor lang tid det vil ta for ulike typer avfall å brytes ned i naturen. På den tiden det tar før de ulike gjenstandene blir borte, kan de føre til store skader på naturen og skapningene som lever der.

• Papirserviett: 4 uker
• Avis: 6 uker
• Epleskrott: 2 måneder
• Pappkartong: 2 måneder
• Melkekartong: 3 måneder
• Bomullstrøye: 4 måneder
• Appelsinskall: 6 måneder
• Nedbrytbare 6-pack emballasjer: 6 måneder
• Tau av naturfiber: 3-14 måneder
• Finerplater: 1-3 år
• Sigarettsneip: 1-5 år
• Ullstrømper: 1-5 år
• Plastbærepose: 10-20 år
• Sko av lær/skinn: 25-40 år
• Nylontekstiler: 30-40 år
• Skumplast: 50 år
• Fiskestangsøkke: 50 år
• Hermetikkboks: 50 år
• Aluminiumsboks: 200 år
• 6-pack emballasje i plast: 400 år
• Bleier: 450 år
• Plastflaske: 450 år
• Fiskesnøre: 600 år
• Isopor: 1000 år
• Glassflaske: evig (mer enn 1 million år)

Kilde: Naturvernforbundet og Infinitum Movement

Av: Aleksander Myklebust
Publisert: 13. oktober 2017

Lenke til artikkelen her